Ferien i ferien..

Ordet som beskriver Boracay, er Paradis! Makan til flott strand må en leite lenge etter! Og sjøen.. sukk, vil ha den med heim til Norge.

Syns det her va en ganske dekkande beskrivelse av Boracay. For sjeler som ikkje kan sjå så godt, så står det " Welcome to Boracay Island, the best troical Island in the World"

Ferien vår starta imidlertidig litt stressa. Vi (som vil seie en STOR gjeng UST-folk) tok først fly fra HK til Manilla. Deretter skulle 4 av oss igjen (meg, Jenny, Sigrid og Claudia) forlate dei andre for å reise til Boracay. Resten skulle litt lenger nord for å sjå seg om, før dei fleste kom nedover til oss søndag. Uansett, flyet vårt til Manilla var litt forsinka, og når en berre har 2 tima mellom landing til neste fly i utgangspunktet, så blir ei slik forsinking ikkje heilt godt mottatt. Kom oss ut av det første flyet 1 time før neste fly skulle gå, og når det i tillegg viser seg etter masse fram og tilbake at vi også er på feil flyplass, er panikken på plass! Men, 7 min før flyet til Kalibo skulle gå, var vi endelig innsjekka! Også var det veldig fint at også dette flyet var forsinka!

På flyplassen i Hong Kong

Etter flyturane var det klart for 1,5 tima i veldig trang buss, så båt i 10 min, før vi endelig var på Boracay i 7-halv 8 tida på kvelden. Fant oss et hotell(?), Villa Criselda Resort, og så var det lalletid. Og når vi våkna dagen etterpå, var det omtrent det synet her som møtte oss:

Kan eg vere forelska? Yes, I think so!! Dessverre den dagen var vi så domme at vi undervurderte sola her nede. Då vi skulle kjøpe solkrem, var vi så utruli oppgitt over at det berre fantes solkrem med faktor 4 og 30 ->, at vi vart gåande rundt i 1,5 tima uten å smøre oss, på jakt etter faktor 12 eller 15! Det resulterte i solbrente kroppa og en ny forståelse for koffor det var så vanlig med 30 ->. Og neste dag måtte tilbringast i skyggen for å ikkje gjere saken verre.

Beina mine og det lyserøde fjeset til Jenny, heretter kalt Jenny the Pig!

Her vart vi liggande dagen etter

Dei første dagane gjekk stort sett med til soling, bading og eting. Vi fann oss våre rutiner, frokost på samme plassen(fantastisk panini med ost, tomat og basilikum pluss nammenam fruktshake!), soling på samme plassen, og vi stifta såvidt bekjentskap med det som skulle bli stambaren, Juice. Den kjem eg tilbake til seinare.

Nana(også på Boracay heile tida), Jenny og Sigrid på Juice

Mandag var det klart for snorkling. Då hadde også dei andre komt, så vi var en fin gjeng på 10 stk som reiste ut med seglbåt. Reiste rundt øya før vi stoppa og skulle sjå oss om. Det var så utrulig fint! Masse flotte fiska som svømte rundt. Dessverre var det også teite, små brennmaneta som vi ikkje såg, berre følte. AU! Også fekk vi her vite om den kanskje raraste feen(skatt) dei har her nede, nemlig skatt for snorkle! Greit nok at dei har skatt på ALT der nede, men den tar kaka!

Seglebåten vår

Etter snorklinga var det tid for lunsj

På kveldstid var det igjen klart for cocktail på Juice. En vart til fleire, og med det kom også bading. Snille, snille Koen bestemte seg nemlig for at eg skulle bade, så han bærte meg uti. Med alle klea på. Kan vel også nevne at vi på dinna tida hadde bevegd oss fra baren og ned på stranda. Og når en først hadde våte kle, så var det heilt umulig å sitte på stranda og eg var stort sett ute i vatnet etter dette. Men det gjer jo ingenting når det e så varmt i vatnet:D

På stranda, og meg som bada:)

Eg sa eg skulle komme tilbake til Juice. Når vi har vore her nede (dvs HK og Fillippinene), så har vi møtt på så utrulig mange hyggelige, snille folk heile veien. Det gjorde vi også her nede, så vanvittig også! Etter alt stresset vi hadde første dagen med fly, bestemte vi oss for å rebooke flyet fra Kalibo til Manilla, då vi berre hadde 2 tima fra ditta flyet landa til flyet fra Manilla til HK skulle gå. Det viste seg å vere et større problem en først antatt. Vi måtte nemlig betale diverse tillegg, og det kunne berre gjerast på et flyselskapkontor, ikkje over internett eller med kredittkort. Og nærmaste kontor var 2 tima unna. Dersom vi ikkje kunne betale, måtte vi møte opp minst 4 tima før flyet skulle gå for å betale. Problemet her va at vi då måtte vere der 0600, og det var omtrent på samme tid som første båt reiste fra Boracay. Løysinga vår var å måtte reise til Kalibo kvelden før, noke som frista veldig lite.

Det er då her Juice kjem inn. Vi hadde etterkvart blitt ganske godt kjent med endel av bartenderane der, og då vi spurte om dei om dei visste om overnattingmuligheta i Kalibo. Då dei fekk vite om problemet vårt, satte dei himmel og jord i bevegelse for å fikse det! Det heile endte opp med at mammaen til en av dei, som bur i Manilla, brukte masse tid og krefter på å reise til et kontor, ikkje berre en gang, men to ganga (første gang var det stengt), for å kunne betale!! Snille, snille folk. Jay-Jay, som bartenderen heite, nekta å ta imot penga for alt strevet, og når han heller ikkje hadde tid til å bli påspandert frukost, lunsj eller middag, så ga vi han heller litt penga så han kunne kjøpe en fin presang til mamman sin fra oss.

Snille (og søte) bartenderen Jay-Jay som hjelpte oss. Han er no utropt til vår O Store Helt!

Baren i sin fulle heilhet(nesten iallefall). Her med ekstreme mengda shotta, som gale folk har kjøpt

Det var vel heile ferien vår. No er vi tilbake i virkligheten, dvs den gamle ferien vår i Hong Kong. Og for en velkomst. Regn, og smålige 20 grader ute. Og ett tonn skulearbeid.

Har forøvrig lagt ut bilder fra Boracay på Spacen min no. Berre å sikle i vei.